Skaperverkets lengsel

I utkanten av tomten min har jeg anlagt en komposthaug. Her tømmer jeg gressklipp og annet hageavfall. I komposthaugen blir avfallet til jord igjen ved hjelp av myriader av smådyr, sopp og bakterier. Nedenfor komposthaugen trives brenneslekrattet. Næringsstoffene som frigjøres fra komposthaugen, gir glimrende vekstforhold for de næringskrevende plantene. En dag jeg skal tømme trillebåren for avfall, får jeg øye på noen små grønne kuler på undersiden av noen av brenneslekratt

Jeg går langs Kokkholmens nakne klippestrender og ser ut over havet. På en liten holme sitter en flokk skarver og tørker vingene etter dagens fiskefangst. En gråmåke seiler langs strendene på utkikk etter noe å spise, og en liten flokk ærfugler dupper i bølgene. Jeg lar blikket gli langs land. Bølgene bryter mot klippene og vasker oppover den blankskurte granitten. I det bølgene trekker seg tilbake, ser jeg en hvit brem av kalkskall på fjellet. Det er de hvite skallene til ru

Solen har gått ned, men juninatten er likevel lys., Nordhimmelen har et gyllent skjær nederst mot horisonten. Jeg sitter inntil en furustamme og venter, vente på at nattravnen skal begynne sin merkelige sang. Flere kvelder hadde jeg hørt den gjennom det åpne soveværelsesvinduet. Sangen kom fra en furukledd kolle et stykke ovenfor huset. Nå sitter jeg oppe på kollen i håp om å få høre og se den merkelige fuglen. Det blir langsomt mørkere. Måltrostsangen i granskogen nedenfor k

Av Roy Nordbakk Inne i det store buret sitter en hvitryggspett og hakker på et gammel tre. er lenge siden jeg så en slik ute i det fri. Det skjedde langt inne i Ankerfjellet for nesten 50 år siden. Jeg hadde vært på tiurleik, og satt og nøt formiddagsolen i en bratt fjellskrent da jeg fikk øye på en hakkespett som lette etter mat i en gammel død bjørk. Trodde først det var en vanlig flaggspett, men da jeg fikk se den i kikkerten, så jeg med en gang at det var en hvitryggspett

Av Roy Nordbakke Jeg står ute på tunet på Hauglund ved Nordre Boksjø. Her inne råder stillheten en stjerneklar novembernatt. Ingen kunstige lys gjør nattehimmelen blek og matt. En blank månesigd er i ferd med å krype over åsene i øst. Over meg glitrer stjernehimmelen i all sin prakt. I nord vandrer Store Bjørn over nattehimmelen. Ovenfor ser jeg polarstjernen. Stjernen som har hjulpet sjøfarere og andre til å finne veien i mørke vinternetter, den eneste stjernen som står omt

Av Roy Nordbakke De bratte fjellsidene står nesten tomme denne sommeren. Lyden av tusener av fuglestemmer har stilnet. Her hekket mengder av sjøfugler for bare noen få år siden. Nå ar det bare restene igjen. Krykkja og lomvien er helt forsvunnet. Noen alker og lunder sitter her og der i fjellsiden, men ingen unger. I flere år har det nesten ikke vært ungeproduksjon. Foreldrefuglene finner ikke mat der ute i havet. Det har visst alltid vært svingninger i sjøfuglbestanden kan