Mirakelet i brenneneslekrattet

I utkanten av tomten min har jeg anlagt en komposthaug. Her tømmer jeg  gressklipp og annet hageavfall. I komposthaugen blir avfallet til jord igjen ved hjelp av myriader av smådyr, sopp og bakterier. Nedenfor komposthaugen trives brenneslekrattet. Næringsstoffene som frigjøres fra komposthaugen, gir glimrende vekstforhold for de næringskrevende plantene. En dag jeg skal tømme trillebåren for avfall, får jeg øye på noen små grønne kuler på undersiden av noen av brenneslekrattet. Jeg bøyer meg ned for å se nærmere på de grønne kulene. De er tønneformede med gjennomsiktige lister langs kulenes utside. Det er eggene til dagpåfugløyet., en vakker og ganske vanlig dagsommerfugl. Nå gjelder det å følge med i ukene framover. Er jeg heldig, kan jeg få oppleve et av skaperverkets største mirakler.

En uke senere kryper det fullt av små sorte larver på brenneslekrattet. I løpet av de nærmeste dagene vokser de raskt, mens de forsyner seg grådig av brenneslekrattet.  De sorte larvene er forsynt med hvite prikker, og kroppsleddene har torneformede utvekster. Det er ikke mye som minner om hva de engang skal bli, tenker jeg,  mens jeg betrakter den grådige ansamlingen av larver.

Etter en måneds tid er larvene plutselig borte. De må ha krøpet ned for å forpuppe seg. Jeg leter rundt på stammen til noen av trærne som står der, og plutselig får jeg øye på en puppe. Den henger i spissen av bakkroppen med hodet ned. Før larven har kommet så langt,  har den gjennomført en halsbrekkende manøver. Samtidig som den vrenger av seg larvehuden, må den holde seg fast med bakkroppspissen. Faller den ned, kan den tynne nye puppehuden bli skadet, og puppen vil tørke ut og dø. Men denne larven har klart det. Nå henger puppen der, og i løpet av to uker skal mirakelet skje.

Jeg ser på det mørke puppeskallet som allerede er herdet. I motsetning til larven kan ikke puppen bevege seg. Den henger der som livløs, men det er bare tilsynelatende. I løpet av noen få dager kan jeg se forandringer i puppeskallet. Jeg kan tydelig se at det er dannet former til vinger, hode, bein og sugesnabel. Og hør og la deg forundre! Mens dette skjer, begynner larvens muskler og indre organer å brytes ned. Til slutt gjenstår det bare en cellegrøt,  inne i puppeskallet.  Så begynner en mirakuløs reorganisering av cellene, hvor en helt ny kropp blir dannet: den ferdige sommerfuglkroppen! I den allerede anlagte formen i puppeskallet dannes bein, vinger, øyne og sugesnabel.

En solvarm dag skjer det. Puppen tar noen kraftige åndedrag og pumper seg opp slik at puppeskallet sprekker, og ut krabber dagpåfugløyet.  Den sitter stille mens den begynner å vikle ut vingene. Ennå mens huden er myk, pumper den luft inn i vingeanleggene. Langsomt foldes de vakre purpurrøde vingene ut i all sin prakt. Etter en stund letter sommerfuglen og flagrer av gårde.

Jeg står tankefull tilbake. Finnes det et vakrere bilde på oppstandelse og nytt liv? Den jordbundne, grådige og ikke spesielt vakre larven forvandles til en skjønnhetsåpenbaring som ikke lenger er bundet til jorden, men har tatt luften i besittelse.  I Bibelen tales det om en annen forvandling, enda mer fantastisk og mirakuløs. Han som Johannes kaller Livet, var den første som gjennomgikk denne forvandlingen. Da graven brast,  og dødsrikets krefter ble beseiret, åpnet han for en forvandling av vårt jordiske legeme.  Apostelen beskriver denne forvandlingen slik: «Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft.  Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.»

Er det vanskelig for deg å tro dette? «Den som har ører, hør», brukte Jesus å si til sine tilhørere. Kanskje du skulle lytte til dagpåfugløyets tause budskap, neste gang du ser den fly over blomsterrike enger og hager. David minner oss nettopp om dette: «Det er ikke tale, det lyder ingen ord, og ingen røst som kan høres.  Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende.»